Hei alle sammen!
Jeg har vært ansatt i Sporveien i Oslo fra 1987 til 2016. Etter at jeg varslet om alvorlig svikt i sikkerhetsrutiner, lagde ledelsen i Sporveien personalsak mot meg og benyttet seg av svært uredelige virkemidler som resulterte i at jeg ble avskjediget.
I 2008 -2010 kom mye av disse sakene opp og det var ikke bare jeg men alle så disse problemene. Det dreide seg mye om de ny innkjøpte t-bane togene. Men det jeg gjorde var å stille systemkritiske spørsmål. Det var dette de sentrale tillitsvalgte ikke ønsket. Senere kom Jernbanetilsynet-Havarikommisjonen og media og tok opp noen av de alvorligste problemene som å skli oppimot 1km og alvorlige branntilløp.
Det jeg gjorde var 16.10.2011 å sende et brev til Arild Johansen daværende nestleder i OSA baneklubben. Her er brevet! Hva var det som var så farlig med dette brevet? Jeg tok jo ikke opp i noen særlig grad de problemene som vi hadde . Men mer at fagforeningene skulle gjøre jobben sin. Ingen var/er interessert i å høre mine nærmere begrunnelser som jeg sier at jeg kan gjøre skriftlig. Hva var det som fikk de tillitsvalgte her til å gå direkte til ledelse? Var dette et brev med alvorlige beskyldinger om korrupsjon osv? Når jeg da blir alvorlig trakassert etter at jeg har skrevet dette brevet sender jeg dette brevet eksternt! De gir meg tre tjenestepåtaler. Men jeg står fortsatt på disse alvorlige påstandene og hvis jeg hadde skrevet et slik brev i dag hadde det blitt ennå mer alvorlige påstander! Problemet er at T-banen har fortsatt mye av de samme problemet som de hadde da! Her burde man satt disse problemene på dagsorden i stedet for å skape et trusselvelde! Her kunne man gjøre det som var best for publikum og alle som kjører Tbane tog. Dette blir da helt sentralt i anke saken hvor blant annet sikkerhetssjefen i Sporveien skal vitne. Her kommer han til å si at man har null hull og alt på stell! Men stemmer så dette?
Det andre som er sentralt i rettsaken er om jeg beskylder kollegaer for drap!
Jeg argumentere med at tbanen bør følge anvisningene fra Havarikommisjonen for transport. Dette gjelder da to konkrete hendelser. Påkjørslene på Steinerud og Høyenhall. Her kommer de med helt konkrete pålegg som Tbanen totalt ignorerer! Er dette en logikk som holder i norsk virkelighet? Det gjorde det faktisk i tingretten! Her ble faktisk mine kjære fagforeningsvenner trodd!
Jeg ønsker å la min historie bli kjent. Min sak skal opp til anke sak Borgarting Lagmannsrett 17.01.2017 og jeg trenger mest mulig støtte fra dere! Dette gjelder symbolsk økonomisk men først og fremst det å gjøre saken kjent! Husk at Sporveien er en offentlig bedrift der dine skattepenger blir brukt! Som jeg sier dette er en sak om framtida i norsk arbeidsliv - en sak om Norge skal være et demokratisk land. For kan du kalle landet et demokrati hvis du ikke kan stille kritiske spørsmål - om kvalitet - om det å redde liv i offentlige tjenester?
Med vennlig hilsen
Jørn Meinert
Jeg har vært ansatt i Sporveien i Oslo fra 1987 til 2016. Etter at jeg varslet om alvorlig svikt i sikkerhetsrutiner, lagde ledelsen i Sporveien personalsak mot meg og benyttet seg av svært uredelige virkemidler som resulterte i at jeg ble avskjediget.
I 2008 -2010 kom mye av disse sakene opp og det var ikke bare jeg men alle så disse problemene. Det dreide seg mye om de ny innkjøpte t-bane togene. Men det jeg gjorde var å stille systemkritiske spørsmål. Det var dette de sentrale tillitsvalgte ikke ønsket. Senere kom Jernbanetilsynet-Havarikommisjonen og media og tok opp noen av de alvorligste problemene som å skli oppimot 1km og alvorlige branntilløp.
Det jeg gjorde var 16.10.2011 å sende et brev til Arild Johansen daværende nestleder i OSA baneklubben. Her er brevet! Hva var det som var så farlig med dette brevet? Jeg tok jo ikke opp i noen særlig grad de problemene som vi hadde . Men mer at fagforeningene skulle gjøre jobben sin. Ingen var/er interessert i å høre mine nærmere begrunnelser som jeg sier at jeg kan gjøre skriftlig. Hva var det som fikk de tillitsvalgte her til å gå direkte til ledelse? Var dette et brev med alvorlige beskyldinger om korrupsjon osv? Når jeg da blir alvorlig trakassert etter at jeg har skrevet dette brevet sender jeg dette brevet eksternt! De gir meg tre tjenestepåtaler. Men jeg står fortsatt på disse alvorlige påstandene og hvis jeg hadde skrevet et slik brev i dag hadde det blitt ennå mer alvorlige påstander! Problemet er at T-banen har fortsatt mye av de samme problemet som de hadde da! Her burde man satt disse problemene på dagsorden i stedet for å skape et trusselvelde! Her kunne man gjøre det som var best for publikum og alle som kjører Tbane tog. Dette blir da helt sentralt i anke saken hvor blant annet sikkerhetssjefen i Sporveien skal vitne. Her kommer han til å si at man har null hull og alt på stell! Men stemmer så dette?
Det andre som er sentralt i rettsaken er om jeg beskylder kollegaer for drap!
Jeg argumentere med at tbanen bør følge anvisningene fra Havarikommisjonen for transport. Dette gjelder da to konkrete hendelser. Påkjørslene på Steinerud og Høyenhall. Her kommer de med helt konkrete pålegg som Tbanen totalt ignorerer! Er dette en logikk som holder i norsk virkelighet? Det gjorde det faktisk i tingretten! Her ble faktisk mine kjære fagforeningsvenner trodd!
Jeg ønsker å la min historie bli kjent. Min sak skal opp til anke sak Borgarting Lagmannsrett 17.01.2017 og jeg trenger mest mulig støtte fra dere! Dette gjelder symbolsk økonomisk men først og fremst det å gjøre saken kjent! Husk at Sporveien er en offentlig bedrift der dine skattepenger blir brukt! Som jeg sier dette er en sak om framtida i norsk arbeidsliv - en sak om Norge skal være et demokratisk land. For kan du kalle landet et demokrati hvis du ikke kan stille kritiske spørsmål - om kvalitet - om det å redde liv i offentlige tjenester?
Med vennlig hilsen
Jørn Meinert
